Slik regnes sannsynlighet ut i sport

Alle som følger norsk idrett har hørt det før: favoritten skulle vinne, men gjorde det ikke. Sport lar seg ikke regne ut på forhånd, men den lar seg tallfeste. Bak et hvilket som helst oppgjør ligger det et forsøk på å sette et tall på noe som ennå ikke har skjedd, og det tallet er verken tilfeldig eller objektivt. Det er et estimat laget av mennesker og maskiner, med alle svakhetene det innebærer. Hvordan slike tall blir til, hvem som står bak dem, og hvorfor de sjelden treffer helt, får du vite mer om hvis du fortsetter lesingen.

Sannsynlighet er en vurdering, ikke en fasit

Et sannsynlighetsestimat starter med historikk. Hvor ofte har hjemmelaget slått lag av denne typen? Hvordan har formkurven vært de siste ti kampene? Hvor mange mål blir det normalt i tilsvarende oppgjør? I lagidretter som fotball og håndball finnes det store mengder data å bygge på. I individuelle idretter som tennis blir bildet et annet, for der veier dagsform, underlag og skadehistorikk tyngre enn lagstatistikk. Jo mindre data som finnes, desto mer skjønn må inn i regnestykket. Det merkes godt i mindre kjente sportsgrener som bandy og langrenn, hvor utvalget av tidligere resultater er lite og enkeltprestasjoner får stor vekt.

Hvem står bak tallene

Tallene kommer ikke fra ingensteds. Bak dem sitter analysemiljøer, statistikere og kommersielle aktører som lever av å sette pris på usikkerhet. Derfor er det verdt å vite hvem avsenderen er før et tall tas for god fisk. Er det en klubb, et medium, en åpen modell – eller en aktør med økonomisk interesse i hvordan tallet oppfattes? For de kommersielle aktørene spiller lisens og tilsyn en rolle, ettersom en gyldig lisens forplikter virksomheten til å følge strenge regler for behandling av kundenes penger og personopplysninger. Bransjeoversikter som lister bettingsider som funker i norge bruker nettopp lisensstatus som et av de første filtrene når aktørene i det norske markedet sorteres. Prinsippet er uansett det samme, uavhengig av kilde: sjekk avsenderen før du stoler på tallet.

Når tallene ikke summerer seg til 100

Her ligger et poeng mange overser. Legger man sammen sannsynlighetene for hjemmeseier, uavgjort og borteseier i én kamp, skal summen bli 100 prosent. Det er ren matematikk. Men i tall som publiseres kommersielt, blir summen alltid høyere. Differansen kalles margin, og den er ingen regnefeil. Den er lagt inn med vilje, fordi den som publiserer tallene skal sitte igjen med noe uansett hvordan kampen ender.

Ta en kamp mellom to lag i spansk fotball som eksempel. Hos de mest presise kildene ligger totalen typisk på 104 til 105 prosent, mens den hos de svakeste sniker seg godt over. Forskjellen ser liten ut på papiret, men den sier mye om hvor nær tallet ligger den reelle sannsynligheten, og hvor mye av verdien som blir liggende igjen hos avsenderen selv. Den som vil sammenligne kilder, regner derfor ut margin på tvers av flere sportsgrener over flere uker. Da er det ikke uvanlig å oppdage at tallene er presise i fotball, men langt mindre presise i tennis.

Det tallene sliter med å fange

Selv den beste modellen har blindsoner. En sen skademelding, en trener som sparer nøkkelspillere til cupkampen tre dager senere, eller et lag som allerede har sikret plassen sin – slikt flytter en kamp langt mer enn statistikken klarer å forutse. Vær og underlag hører til i samme kategori, særlig i norsk fotball tidlig og sent i sesongen. Modellene forsøker å justere for det, men justeringene bygger på antakelser, og antakelser er ikke observasjoner. Det er også derfor to grundige kilder kan lande på ulike tall for den samme kampen uten at noen av dem gjør noe galt.

Sluttord

Etter å ha sett på datagrunnlag, avsendere og marginer, sitter vi igjen med det ingen modell fanger, nemlig det uforutsigbare. Det er tross alt derfor kampene spilles. Et tall sier noe om hva som er sannsynlig, ikke hva som kommer til å skje, og en favoritt med 80 prosent taper fortsatt én gang av fem. Den som glemmer det, har misforstått hva tallet er.

Og det finnes ingen fasit som passer for alle. Hva som er mest interessant, avhenger av hva man er ute etter. En statistikkinteressert supporter graver gjerne i historiske tall fra Eliteserien og europeisk klubbfotball, mens en annen nøyer seg med å vite omtrent hvor jevn kampen er før avspark.